swing










Click to share:




If you click on their names, you can discover the history of both Rico & Eric












.Carmine kontaktes på e-post
.carmine@carmineghersi.net
.Eller kontakt webmaster på
.webmaster@carmineghersi.net

.Du kan også lese om Carmine på Myspace
.www.myspace.com/carmineghersi
.Hans band Sunblood er også å finne her på
.www.myspace.com/sunbloodrock









............



Eric Caudron og Carmine Ghersi har hatt så mange gigs sammen med forskjellige danseband, så de bestemte omsider å ha sitt eget band. De kalte det for Sunblood. Navnet stammer fra et fjell i Northwest Territories, Canada, i nærheten av Nahanni River: "At sunset, it seems the sun is bleeding on the mountain". Ingen nødvendighet å diskutere hva slags musikk de skulle spille, det var opplagt for begge to, en punky blues-rock som ga rom for teknisk estravagansa som disse to musikerne er i stand til. Deres aller første konsert var det bare original låter, men suksessen var der. Var ikke det den beste måten til å fremtvinge deres eget repertoar? Deretter vokste alt i stor fart: konserter, CD og radio...

Erfarne musikere


Det første du vil legge merke til når du lytter til Sunblood er den utrolig store mestringen av instrumentene til medlemmene av bandet. De kan mikse en total frihet for sin del med et sterkt samhold sammen. En meget uvanlig kvalitet! Eric's trommer gir en krafig og solid rytme, det blir toget som plukker deg opp. Forskjellige basspillere har spilt med Sunblood, men alle har alltid gitt et solid fundament med dype og punchy toner, som røtter man alltid kan stole på og komme tilbake til ved behov. Gjennom mange å har Rico Raja spilt bass som gir Sunblood andre melodiske aspekter, men dette gir fortsatt en dyp rytme. Selv om bandet kan gå til grensene av hva musikk kan være uten å forville seg. For nesten hver låt begynner Carmine's gitar med å gi stemning, få toget til å gå på sin cruise, og så flyr det avgårde som rytme til en uforglemmelig opplevelse. Stemmen til Carmine er alltid sterk og kraftig som finner sin egen vei på en følelsesmessige og raffinerte måte.

Noen band tror musikken er viktigere enn den tekniske muligheten til å spille et instrument, men de kan ikke skilles. Ja, hvordan kan det være mulig å spille fritt når om man ikke er i stand til å uttrykke seg selv fordi hånden ikke kan klare å følge eierens eget hode? Dette har absolutt ikke skjedd med Sunblood, musikerne fant alltid veien og gikk hvor de ville uansett hvor de var! Deres homogenitet er ingen hemmelighet: alle følger sine egne ideer samtidig med at de lytter nøye til de andre, tilpasser spillingen og blir foret med hva de andre gjør. Selvfølgelig er musikken strukturert og har noen regler, men dersom en ny idé kommer, reagerer alle raskt og plasserer en ny stein på toppen for å bygge videre på byggverket. Øvinger er ikke laget for å sette evige toner, men for å definere rom til å spille i frihet. La oss runde av med de ordene Eric engang sa til Carmine mens han snakket om 2-takter i midten av en 4-takts sang: Ikke bry meg med det, bare spill det....



From Where The Sun Now Stands…

… I'll play the blues forever! Det er en setning fra en overgivelsestale som ble holdt av høvdingen Joseph, leder for Nez Perces indianerstammen. Denne talen har også gitt Carmine røttene til sangen Trail of Tears som du kan finne på CD'en. Med denne CD'en har Sunblood medlemmene også gjort et valg: å forbli sanne og fange opp magien som skjer gjennom en konsert. Det er rå rock, ingen overdubbing lagt på for å gjøre det mykere. Kun pur energi. Du finner bare beskjedne deler av akustisk gitar på de to siste sangene. Sunblood er en Power Rock Trio og den forutsetter det!
For å starte med den første låten Johnny Red Knife, kommer du i stemning: en veldig sterk trommerytme og en gitar intro spilt av Carmine med tohånds tappe teknikk, der begge hendene spiller på gripebrettet! Det er hurtig og holder seg slik til slutten av sporet. Changing har en stø,digere beat og gir deg ønske om å danse. Trail of Tears er basert på høvdingen Joseph's overgivelsestale, og sangen gjenopretter stemningen som du finner på pow-wows, mer enn en låt, det er en hyllest og er en av sangene som gjorde Sunblood kjent. Call of the wild er en annen stødig rytmesang der Carmine spiller slide gitar. Ånden av blues er hørbar gjennom alle sporene, men en ekte langsom blues ble en nødvendighet og har et navn. Den heter Fate. Chemical Heaven ekte rock! Good Morning Blues, eller den legendariske Leadbelly gjenbesøkt, en sterk blues akkurat slik som vi elsker den! Med Frontier Man, viser Sunblood en annen side av deres talent, rocken gifter seg med groove, fremdeles med tanke på rock. Den neste låten, Warfare, hvor du får høre noen utrolige lyder laget av Carmine med bare en gitar og en forsterker. Forbløffende! Medicine Rock er et bevis på at enkelthet kan være av en høy kvalitet! Det er ikke nødvendig å introdusere After Blood & Thunder, og ingen ord vil noengang beskrive hva du kan føle når du lytter til denne instrumental. Den siste sangen på CD er Back in Liberty Street, en flott start med akustisk gitar og sterk rytme, en punchy melodi laget ut fra solid rock.


Du kan lytte til radioprogrammet dedikert til Sunblood ved å klikke på knappen nedenfor. Det ble utført av Laurent Lavige for France Inter. Beklager, det er på fransk...



Tidligere upubliserte sanger av Sunblood innspilt live i studio